Noa

Historien om Noa er morsom lesning, og den kan gi en del vidunderlige erkjennelser. Historien om Noa er i fra Første Mosebok, og Mosebøkene ble forfattet og skrevet ned under jødenes 40 år lange marsj ifra Egypt til det lovte land vest for Jordanelven omkring 1250-1300 før Kristus. Noa selv levde omkring 3000 år før Kristus. Slik at der må ha vært flere tusen år med muntlige overleveringer. Vel hadde kanskje Israels barn noe nedtegnet med seg, under marsjen. Men likevel.

For ellers å sette Noa i perspektiv kan vi tenke på at Bronsealderen begynte rundt 3000 år før Kristus, rundt elvene Eufrat og Tigris. Og de første sivilisasjoner oppsto i Mesopotamia, som var akkurat rundt elvene Eufrat og Tigris, og i Egypt, rundt Nilen, omkring 3500 år før Kristus. Området der Eufrat og Tigris renner ut i havet het Babylon. Det er i dag Kuwait. Babylon lå altså sør for, eller i, Mesopotamia, som i dag er Irak. Den neste fortellingen i Første Mosebok, etter fortellingen om Noa, er om Babylon.

Refereransen er å finne her: [ Referanse ].

ALDER PÅ FEDRENE

De første fedrene, og det er de som levde de to første tusenår, ble svært gamle. Eldst ble Metusalem, som var bestefar til Noa. Han levde i 969 år, og han døde det året Noa gikk inn i arken, altså når vannflommen kom. Selv ble Noa 950 år gammel. Han var 600 år gammel da vannflommen kom. Det året fikk Sem, ættesønnen til Noa, sin ættesønn, som het Arkpaksjad.

Noa var 500 år gammel da han fikk Sem, sin ættesønn, og Sem var 100 år gammel da han fikk sin ættesønn

Adam ble forøvrig 930 år gammel. Ved Noa bestemte Gud at mannens levealder skulle være bare 120 år (1 M 6:3). Den første av fedrene som ikke ble så gammel var Peleg. Han var femte generasjon etter Noa, og han ble mindre enn 300 år gammel (han ble 239 år gammel). Alle før ham ble mer enn 300 år gamle. Peleg levde omkring midt mellom Noa og Abraham, som ble født 1946 år etter Adam.

Abraham ble 175 år gammel (1M 25:7). Han ble født i 1946 f.Kr. Moses ble 120 år gammel (5M 34:7).

Kanskje møtte Abraham Noa. Fordi, Noa var 890 år gammel da Abraham ble født. Noa hadde fortsatt 60 år igjen å leve. Og Mesopotamia var altså livets krybbe. Og Abraham gikk ut fra Mesopotamia, nærmere bestemt ifra Babylon, da han gikk i retning det forjettede land, som var landet mellom Middelhavet og Jordanelven, og som kom til å bli Israels lovte land.

NUMMER I REKKEN

Adam	Nr. 1
Noa	Nr. 10
Abraham	Nr. 20
Boas*	Nr. 30
Jesus	Nr. 60

* Boas var Davids oldefar (kfr. Ruts bok, 2ff) (Rut var oldemor til kong David.)

Der må jo ha vært flere tusen år med muntlige overleveringer før historien om Noa ble nedfelt. Men noe kan vi slutte. Det heter i historien at Gud lot det regne i førti dager og førti netter (1 M 7:4), slik at der må ha vært skyer på Noas tid. Og han måtte hatt spiker. Bronsealderen måtte altså være godt i gang.

Men var det en båt han bygget? Da Israel gikk ut fra Egypt, på ørkenvandringen, bygget de seg også en "ark" som de bar med seg, og som Gud tok bolig i. Og hvordan kunne Noa få plass til alle dyrene? Og hvor fikk han elgen fra, for eksempel?

Det interessante med historien går selvsagt på det kvalitative. Vann er jo et bilde på følelser. Livet i vannet er motiver (behov). Dyrene på marken er fornuften. Vekstene er verdier. Noa tok altså vare på fornuften. I så måte er det verdt å merke seg at Noa var den første til å lage en vingård. (1 M 9:20) Vintreet er jo på så mange vis bilde på Sønnen, som livets mening (f.eks. Johannes 15:1), og druen selv, fra vintreet, gjennomgår en vekst i tre stadier før den blir til vin. Den er rasjonall, tanken på Sønnen.

Det andre virkelig interessante med historiener at regnbuen er tegnet på pakten Gud gjorde med Noa (1 M 9:12, kfr. 9:16-17). Pakten sier at aldri igjen skulle alt kjød bli utryddet ved vannflom. Det særlige med regnbuen er jo at den forener motsetninger, men på et kvalitativ sett. Den forener lys og vann, himmel og jord, og to ulike steder på jorden, blitt til ved det himmelske dømme. Det er fornuft.

Verdt å merke seg er at Noa var idealistisk orientert da han bygget arken. Han tilfredsstilte forventninger ovenfra. Og han var materialistisk orientert da han etterpå laget en vingård. Han gjorde seg gjeldende. Der et annet å si om historien om Noa. Men dette er essensen i historien.

Verdt å merke seg er at man i historien har funnet det for godt angi det sjeleliges hellighet, og å fordømme drap. Altså, var der noe i tiden som var intimt, og som utløste drap. (Se 1 M 9:4-6).

REFERANSE

Historien om Noa er å finne i Første Mosebok, Kapittel 6-10.

Ættetavlen fra Adam til Sem er å finne i Første Mosebok 5, og hva som her står skrevet stemmer med hva som står skrevet i Første Krønikebok 1:1-4.
Ættetavlen fra Sem til Abraham er til å finne i Første Mosebok 11:10, og hva som her står skrevet stemmer med hva som står skrevet i Første Krønikebok 1:17-27.

Anders Woje Ellingsen
13. januar 0g 22. februar 2025